Noen ord om avl og oppdrett.

"Vellykket" oppdrett...

Etter å ha sett det avles mye rundt i Norges land, har jeg sakset litt fra et gammelt Shih Tzu Nytt som jeg tror kan være nyttig å sette seg ned å lese. Dette er ikke ment for at noen skal føle seg truffet, men kun en interessant artikkel om en persons syn på avl minst 13 år tilbake i tid. Så dersom "du" føler seg truffet av dette, burde du kanskje revurdere oppdrettet ditt, og finne ut hvorfor?!

Artikkelen er skrevet av Frances Sefton, og står å lese i Shih Tzu Nytt nr 3/1992.

La oss starte med noen grunnregler:

Suksessfullt oppdrett er ikke tilfeldig, uansett hvilke typer dyr det gjelder. Avlen er basert på klart definert mål, og man må ha en nøye gjennomtenkt langsiktig plan for å nå disse mål. Planen må være basert på kunnskap om rasen - de forskjellige blodslinjene som er tilgjengelig (over hele verden) og de nedarvede egenskapene som disse linjene innehar.

Planen må være fleksibel. Fordi arveligheten spiller en så viktig rolle i verdien av alle blodslinjer, er det nødvendig med grunnleggende kunnskaper om emnet. Men uansett er vitenskapen om arveegenskaper meget komplisert. Det er sjansespill, og selv med inngående kunnskaper om disse blodslinjene og de individuelle dyrene som utgjør disse, kan det uforutsigbare inntreffe og med jevne mellomrom mellomrom skjer det. Så fleksibelhet, evnen til å tilpasse seg til resultatene er meget nødvendig.

De tradisjonelle fremgangsmåtene for avl er:
1. In avl
2. Linje avl
3. Ut avl (Out-crossing)

In avl	Er sammenføring av nært beslektede individer, far/datter, mor/sønn eller helbror/søster. Målet med in avl er å redusere "the gene pool" - det antall variable gener som nedarves fra generasjon til generasjon hos dyrene. Fordi uønskede egenskaper bæres like sterkt i genene som ønskede, har in avl altså den effekten at feilene avsløres like godt som fortrinnene. Det har også den effekten at feilene "spikres" like godt som fortrinnene. In avl er kun for de mest erfarne oppdretterne, som vet hva de gjør. Ja, jeg vil til og med gå så lang å si at det kun er for vitenskapsmenn. Det kreves også hardhet, fordi den strengeste utvelgelse av avkom må gjøres. De som ikke passer inn i det videre avls program må avlives. In avl er altså ikke noen for en hobby oppdretter.
Linje avl	Linje avl er en mildere form for in avl. Med det menes at man sammenfører hunder med et vist antall felles forfedre/mødre. Vanligvis blir linjeavl gjort på dyr av meget høy kvalitet. Dette tillater en viss organisering av de nedarvede egenskaper. Omhyggelig utvelgelse av fremtidige avlsdyr er likevel nødvendig, og i de fleste generasjoner bør kun det beste individet i kullet bli brukt i fremtidig avl. De resterende bør plasserer ut som kjæledyr (Forutsatt at de er sunne og friske). Tispene bør sterilisere først. En utvannet versjon av linjeavl er familie avl. Å starte på en egen linje med familie avl er meningsløst, dersom ikke noen allerede har etablert en sterk blodslinje. ( Med andre ord gjort linjeavl) Familie avl har en tendens til å re innføre variabiliteten. For å få en viss monn av suksess må oppdretteren ha detaljerte kunnskaper om alle de forskjellige individene i stamtavlen. Familie avl passer for dem som bare vil ha et kull en gang i blant for å få en ny utstillingshund til seg selv. Det har ingen stor verdi for den seriøse oppdretter.
Ut avl (Out-crossing)	Out- crossing er en sammenføring av ikke beslektede individer. Dette resulterer i en salig blanding av arveegenskaper, og en fullstendig uforutsigbarhet om kommende generasjoner. Det kan kaste frem et fremdragende individ, men det er omtrent som å vinne i lotto. Et slikt individ kalles "a flyer". Det kan bli en enestående utstillingshund, men verdien som avlsdyr kan diskuteres. Men allikevel, utavl kan ha noe for seg. Dersom et linjeavlsprogram har kastet frem en vedvarende feil, er utavl en måte å rette det opp på. I slike tilfeller er en beslektet utavl å foretrekke. Det vil si å bruke en hannhund som er sønn av et utavlet dyr, men som har felles forfedre/mødre på sin andre linje, med den linjen du avler på. Men det er viktigste at disse felles forfedrene/mødrene iallfall i de nærmeste ledd ikke har de feilene som du forsøker å rette på. Så må vi igjen velge når resultatet av paringen kommer. Valget av et individ, som ikke har den feilen du vil bli kvitt, og som du vil avle videre på. Det utvalgte dyret avles så tilbake på den linjen, og utvelgelsen mot feil gjøres igjen i neste kull. DET KAN VIRKE.

Med bakgrunn i det jeg nå har omtalt, vil vi se at linjeavl er det mest fordelaktive systemet å følge. Med fornuftig bruk av out- crossing når det er nødvendig. Og det vil det bli før eller senere!

Å Starte et vellykket oppdrett:

Første betingelse er en bra tispe. Dersom du vil ha mer enn en tispe, eller en i tillegg senere, velg da tisper med felles blodslinjer. Dette vil gjøre deg i stand til å linjeavle ved å krysse avkommene etter disse.
For å få det beste ut av stammen av avlsdyrene dine bør du bruke en bra hannhund fra de samme linjene.
Stammen av avlsdyr bør være typelike, av utmerket struktur, og i en god fysisk og psykisk helse. Avlsdyrene må være avkom av en like sunn stamme, da det som ligger bak vil bli synlig i kommende generasjoner. Omgivelsene spiller selvsagt også sin rolle- mat, bo forhold og menneskelig omsorg, men det er i genbanken i stamtavlen som den fremtidige suksessen ligger.
Så kjenn din rase!

Det er en del av utfordringen ved å drive oppdrett at det er så uforutsigbart. Det er en ubegrenset mengde muligheter, så du må alltid være oppmerksom på at det uventede dukker opp. Allikevel ved omhyggelig valg og eliminering av uønskede trekk, kan man gradvis få de egenskaper en ønsker. Ut ifra dette er det innlysende at du må holde øye på alt du avler frem, også som kjæledyr. Bare på denne måten kan du tilegne deg mer kunnskap om hvor vellykket avlsprogrammet ditt er, og få en verdifull guide til fremtidige paringer.

Vær oppmerksom på i fremtidige paringer, når du velger avlshannhund at du aldri lar deg friste av å velge en hannhund kun fordi han selv et et godt eksempel for rase, har hatt stor suksess i utstillingsringen, eller er den siste importen fra en berømt utenlandsk kennel. Det er ikke nok. Han kan være alt dette bortsett fra den viktigste faktoren, at hans linjer skal passe til tispen.

Ut ifra dette vil du forstå at tispens betydning aldri må undervurderes. Hun må være av topp kvalitet, aldri middelmådig. Betegnelsen "avlstispe" må ikke bety at hun ikke er noe for utstillingsringen, men holder til å avle på. Hun holder ikke, dersom du vil avle bedre. Og mens vi snakker om utstilling. Den store forskjellen mellom utstillingshunder, og de som blir hjemme, bør være at utstillingshunden besitter den eksklusive kvaliteten som kalles "utstråling". Denne magnetismen som gir hunden tilstedeværelse i ringen, og gjør han eller henne til BIS-vinner, ser ut til, uheldigvis, ikke nødvendigvis å være arvelig. Noen har det, andre ikke.

Noen med utstråling er et utmerket avlsdyr, mens noen ikke gir noe av høy kvalitet. Utstrålingen vil du kunne se allerede i valpekassen. Gjør mest mulig ut av den, dersom den følges av type, sammensetning og sunnhet i kropp og sinn. Et slikt dyr kan øke ditt renommé i utstillingsringen, og selge mange valper for deg. Men la deg ikke lure av det. Til avlsbruk er det typen, sammensetningen og sunnheten i kropp og sinn som er det viktigste.

Hvilket som helst avlsdyr bør være bra nok til utstillingsringen. De vil ikke alle bli BIS-vinnere, men de bør være bra nok til å beholde selvrespekten i ringen, og bør absolutt være akseptable i oppdretter ringen.

Oppsummering av grunnregler ved avl:

1. Ikke linjeavl for linjeavlens skyld ved bare å bruke navnene på stamtavlen uten å vite noe om enkeltindividene. Linjeavl bør gjøres selektivt for å kompletterende egenskaper. Ikke prøv å linjeavl på to dyr samtidig. Du vil ende opp med å ikke linjeavle på noen av de.

2. Ikke benytt out-crossing ukritisk. For å ha noen verdi må det å gå ut være fornuftig. Et ufornuftig valg kan resultere i en fullstendig kollaps i alt arbeidet du allerede har lagt inn. Du må begynne helt på nytt, eller du kan få inn enda flere feil.

3. Ikke tro på det gamle ordtaket at kullsøsken av en berømt hund er like gode avlsdyr. Det kan være det, men det individuelle dyret må vurderes, sammen med eksisterende avkom.

4. Ikke vær kennelblind. Ikke innbill deg at dine hunder har fortrinn de ikke er i besittelse av, eller overse deres feil. Selvbedrag er første skritt på veien til å feile.

5. Ikke avl på middelmådigheter. Fravær av store feil betyr ikke at det tilsvarende fortrinnet er der. Individuelle feil kan avles bort. Det er bedre med en allround kvalitet på et dyr med feil enn intetsigende individer uten spesielle fortrinn.

6. Vurder verdien av en avlshanne mot kvaliteten på avkommene hans. Alle hannhunder har sine feil. Det må to til for å danse tango, og tispene han har vært paret med kan ha bidratt til noen av problemene.

7. Ikke tillat deg å la personlige problemer forstyrre vurderingsevnen din. Det kan hende du ikke liker hannhundeieren, men det er den rette hannhunden til tispen din du er ute etter, uansett hvem som eier den.

8. Ikke la din beundring av en hunnhund blinde deg for feilene den må ha. Den kan allikevel være den rette for tispen din, men du kan i det minste se feilene. Da har du fremdeles kontrollen.

9. Ikke sammenfør dyr med den samme feilen. Da vil du garantert bevare den.

10. Ikke prøv å rette opp en feil ved å innføre den motsatte feilen. Du leter etter et middel for å utrydde feilen.

11. Ikke glem å se hele hunden. En hund av gjennomgående god kvalitet.

12. Ikke vent å finne den perfekte avlshanne. Den eksisterer ikke ennå, har aldri gjort det, og vil aldri eksistere.

13. Ikke la deg avskrekkes av en innlysende feil, så lenge hunden har gjennomgående fortrinn. Mangel på fortrinn er det mest destruktive i all avl.

14. Ikke sammenfør to forskjellige typer. Den største gaven en oppdretter kan ha er å gjenkjenne en "type". Fyll øynene dine med fotografier av typelike hunder, og se så mange du kan i levende livet. Og de er ikke alltid vinnere. Bruk tid rundt ringen og med andre oppdrettere, og prøv å trene deg til å se kvaliteten hos en "type". Kjenn din rase!

15. Ikke søk råd hos oppdrettere uten suksess. De vil fylle hodet ditt med unnskyldninger. Vær misstenksom ovenfor dem som alltid kritiserer dem med suksess.

16. Ikke glem nødvendigheten ved å bevare kvaliteten på hodet. Mister du den vil du få et helsike strev med å få den tilbake.

17. Uansett en Shih Tzu har en kropp. Et flott hode, pluss en sunn funksjonell kropp bør være målet ditt. Noen oppdrettere greier ingen av delene.

18. Glem heller ikke at en sunn kropp trenger masse og eleganse. Dette krever mye arbeid i avl og oppdrett.

19. La ikke misunnelse tillate deg å rakka ned på en annens flotte hund. Du blir ingen stor oppdretter, dersom du ikke kan anerkjenne at vakkert dyr av meget gode kvaliteter, som ikke hører hjemme i din bakgård. Alle som er interessert i rasen burde finne glede i å se et nydelig eksemplar.

20. Nøy deg aldri med annet enn det beste. Det nest beste er aldri godt nok. Det finnes alltid det neste kullet.