Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle,
og øyne som lyste og strålte så ømt,
har stanset og sluknet til sorg for oss alle,
hva du har gjort skal aldri bli glemt.

Så tomt og stille det blir her hjemme,
når den man elsket forlatt oss har,
ei mere høre din "bjeffete stemme",
takk for alt du for oss var.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker hundene du vernet så tro,
takk sier vi som du var så glad i,
mildt hvisker vinden; sov nå i ro.

Takk for alt Kjære "Zimba"

Hildur & Gunnar